Coober Pedy

Coober Pedy er en liten landsby mellom Adelaide og Alice springs, den naturlige plassen å stoppe for å bryte reisa mellom disse to stedene. De kaller seg selv verdens opal hovedstad. Stedet er bygget opp rundt opalvirksomheten og alle butikkene i byen bortsett fra supermarkedet selger opaler. Det her var en skikkelig kul plass. Jeg bodde på "Radeka's downunder doguot motel and backpackers". Dette er et hostel under bakken. Når de først begynte med opal gruvedrift her gravde arbeiderene ut huler under bakken for å bo i. Det er ganske praktisk i grunn, det er en stabil temperatur på 23-25 grader året rundt. 50-60% av Coober Pedys befolkning bor under bakken.

Dette er gangen utenfor rommet på hostelet.

Hadde bare et døgn på denne plassen. Ankom kl 6 om morgenen og sov noen timer. Selv om det på en måte ble to netter så betalte jeg bare for en fordi det var innenfor 24 timer, det er noe som ikke skjer mange andre plasser.

Coober Pedy

Var i kikka meg litt om i hovedgata i byen og tusla ned i en gammel gruve som er blitt gjort om til informasjonssenter. De driver fortsatt å leiter etter opaler i området her. På ettermiddagen var jeg på en guida tur arrangert av hostelet. Guiden vår var oporinnelig fra Hellas, men har bodd i Coober Pedy mesteparten av livet. Han var ganske så pratsom, det vrika som han kjente alle, både døde og levende, i byen og at han kunne litt om det meste. Sikkert en god egenskap å ha som turguide.

Den første plassen vi var på turen var på en kirkegård. Denne kirkegården er multikulturell og alle i byen begraves her samme hvilken tro de har. Vi så tre muslimske graver på kirkegården. I motsettning til de andre gravene som alle var på rad og rekke som vi er vant til i Norge, så var disse på skrå, de vender mot Mekka.
Guiden vår viste oss noen graver og hadde mange historier. Grava på bildet tilhører en gruvearbeider, som var mye på sykehus før han døde. Siste gangen han var ute kjøpte han tønna som nå står på grava hans. Den var full av øl, og han ville at alle som var i begravelsen skulle få en øl på hans regning. Det endte visst med at det ble en gjeng gruvearbeidere som ble igjen å drakk opp resten når de andre hadde gått.

Den andre plassen vi var, var en kirke under bakken. Som alle andre undergrunnshus var den gravd ut og for å hindre støv har de lakkert steinen med klarlakk. Elektrisiteten er godt gjemp, de har krafsa ut groper i veggene og taket og støpt dem igjen med sement malt i samme farge som den naturlige steinen.

Vi kjørte forbi en 18 hulls golfbane og mange opalfelt. Gravinga blir i dag gjort med bor og en gedigen "støvsuger" som suger opp stein og støv.

Vi fikk ikke lov å gå ut av bussen i nærheten av hullene, de har visst hatt litt for mange ulykker med folk som ramler ned 30 meter til bunnen av hullene. Vi fikk komme ut en annen plass da å leite etter opaler på egenhånd rundt bussen. Vi fant noen også. Bittesmå.

Orginalt ble Opalen oppdaga av en 14 år gammel gutt ved navn William, som var i området sammen med faren sin. Et annet stort opalfunn var gjort av en aboriginerdame som snudde en stein på leiting etter mat. Coober Pedy er forsåvidt et aboriginsk ord som betyr hvit mann i hull.

Vi var også å besøkte hjemmet til Crocodile Harry som var en kjent figur i Coober Pedy. Han likte damer med store pupper og for å dømme etter innholdet i boligen hans så hadde han draget på dem også. Hele undergrunns boligens hans var dekket av hilsner fra forskjellige folk, og i taket hang det undertøy med hilsner fra forskjellige jenter som hadde vært innom i kortere eller lengre perioder. Han var også en kunstnerisk sjel så vi så også en masse rariteter laget av skrapmetall, og malerier rett på veggen i huset hans.

Shitatorium, for alle oss andre også kaldt DO...

For ca 150 millioner år sida hang Australia sammen med antarktis og det var et digert innlandshav over 1/3 av landet. Bildet viser bunnen av havet. På en sommerdag kan det bli oppi 70 grader på disse slettene, det er for varmt også for ville dyr som bor i området så klippeveggene er fulle av hull som er gravd ut av kenguruer, rever og wallabier for å søke skygge. Dette er en del av et området kaldt "the breakaways". Vi fikk se mer av dette området. Blandt annet "the two dogs" eller "salt and pepper rocks", som er det hvite ordet på steinformasjonen.
Moon plains var en annen plass vi så på vei tilbake til Coober Pedy. Det er store sletter som ligner veldig på landskapet på månen, Flere filmer med sener fra månen er filma her. Coober Pedy har også andre plasser som har vært brukt til filming. blandt annet huset til turguiden vår.

"the two dogs" Klippene kan se ut som to sittende hunder om man ser dem i en spsiel vinkel og har litt fantasi.

Det siste vi så på vei tilbake var "the dog fence". Dette er verdens lengste gjerde og det er dobbelt så langt som den kinesiske mur. Det strekker seg over tre stater (NSW, QLD og VIC) og er bygget for å holde dingoene ute av saueregionen. På sørsida av gjerdet er det saueområdet og på nordsiada er det kvegområde og dingo område.

Så kl 6 i morges satt jeg nesa nordover. Dagbuss denne gangen. Og endelig begynner det å bli varmere igjen. T-skjortevær i sola på dagen i allefall. Ettersom vi nærma oss Alice Springs begynte terrenget å bli litt mer kuppert.