Det store eventyret

Hmm ja jeg planla egentlig å skrive et innlegg i Darwin, men det utgikk visst.
De siste par ukene har i grunn vært ganske så fullpakka, med buss og buss og buss og buss.
Jeg reiste altså fra Alice Springs til Tennant Creek natt til 7. juni. Ankom kl 2 om natta og ble møtt på bussen av hostel eieren. Overnatta på et lite, koselig hostell, fikk faktsik tomanns rom sammen med ei tysk jente.

Det er heller lite å gjøre i Tennant Creek. Landsbyen har oppstått her pga gruvedrift. Vi var en tur oppe ved en av gruvene som ligger bare 1,5 km fra sentrum, men for å få komme ne di gruva måtte vi vente i 1,5 time så det gadd vi ikke. Vi bare tusla rundt på området og knipsa noen bilder også gikk vi ned igjen mot sentrum og opp for å se på aboriginsk kunst. Hun tyske jeg var sammen med hadde lyst å kjøpe et bilde, men de klarte ikke å finne artisten og dermed prisen så det ble ikke noe bilde på henne.
Dette var et koselig lite sted og hostel personalet var kjempe koselig. Bussen min gikk videre i 3 tida natta etter at jeg ankom.

Man veit at man ser et road train når man må vente til det har kjørt for å få plass til hele på et bilde.

Neste Destinasjon på vei mot Darwin var Kathrine. Dette var en litt større plass, men ikke så mye å gjøre der heller. Ankom midt på dagen så hadde aldri noen hel dag her for å kunne ta en dagstur eller noe sånt, så jeg endte med å gå opp til noen varme kilder som ligger rett utenfor byen. Her ble det bading og avslapping på gresset. Lurte litt på om det var krokodiller der, det var fareskilt ved elva lenger nede, men alle andre bada så da var det vel greit tenker jeg. Dessuten tviler jeg sterkt på at en krokodille har lyst å dukke opp uansett når det er så mye folk plaskende rundt i vannet.

Naturlig boblebad. Kathrine hot springs

Onsdagen gikk til å slappe av på hostelet fram til bussen min gikk i 13 - tida. Neste og siste destinasjon for denne laaaaaange bussturen var Darwin helt oppe i det varme nord. Godt med litt sommer igjen før man reiser hjem til den norske sommeren som ser ut til å la vente på seg i år.
Den første dagen i Darwin var en lat dag ved bassenget på hostelet. Eneste jeg gjorde denne dagen var å tusle meg en tur ned til vannet på ettermiddagen. Skikkelig sydenferie. Dag nr to var jeg på busstur igjen, til Litchfield nasjonalpark denne gangen. Vi reiste rundt å kikka på diverse fosser og andre naturfenomener. Det første stoppet var for å se på termitt tuer. Vi fikk høre masse om de forskjellige typene termitter og tuene de lager. Grunnen til at det blir tuer er fordi termittene skal ha plass til å lagre mat og grave ganger under jorda og da tar de med seg jorda opp og lager tue av det. En av termitt typene lager en bølgete form på tua, dette har funksjon som aircondition så det ikke blir for varmt eller for kaldt nede under jorda.

En annen termitt type vi hørte om var megnetiske termitter. Nei de tiltrekker seg ikke metall, men de bygger tuene sine som en gravstøtte med de tynne sidene pekende rett fra sør til nord. Dette er også en god ide i forhold til oppvarming/nedkjøling. Når morgensola kommer opp treffer den en stor flate, noe som varmer opp tua i kalde morgentimer, mens når sola står midt på himmelen midt på dagen så er det bare den smale siden av tua som blir utsatt for sollyset.

Andre stoppested var en foss der vi kunne gå ned og bade i kulpen forran fossen. De to neste stedene var ikke krokodillesikre ennå, så de var stengt for bading. Saltvannskrokodillene kommer inn i regnsesongen og forsvinner i den tørre sesongen. Det er disse vi trenger å bekymre oss for ved bading. Park vokterene har egne metoder for å sjekke etter krokodiller. Krokodillenes favorittmat er en hvit gås. Så for å sjekke etter krokodiller hiver parkvokterene ut en hvit flåte som krokodilla tror er en gås. Krokodilla kommer og smaker på denn og finner ut at æsj nei, det var ingen gås og spytter den ut igjen. Så om morgenen kommer parkvokterene tilbake å kikker etter bitemerker i flåta. Når de ikke har fått bitemerker å flere uker så åpnes vannet for bading.

Vårt siste stopp var på en liten cafe hvor vi også hadde stopp for morgen te, nå var det ettermiddags te. Her pleier det å komme ei 19 år gammel jente innom, men det var nesten så vi gikk glipp av henne denne dagen, men akkurat nå vi skulle til å kjøre dukka hun opp, så da måtte alle ut igjen for å ta bilder.

Her er hun, hun er en vannbøffel

På kvelden var det på tide å sette nesa mot flyplassen og denne nattens søvn ble gjort på en 4 timers flytur til Sydney.

Så nå er sirkelen slutta, jeg er tilbake i Sydney der jeg starta.
Lørdagen var jeg på WTC kontoret å fikk ordna siste rest av papirarbeid før hjemreise. Etterpå gikk jeg opp til operahuset og tusla rundt oppe i Circular Quay store deler av dagen. Souvernir shopping og kikking. Var også innom et marked på "the Rocks", en gammel tradisjonsrik bydel av Sydney. Når jeg omsider fikk sjekka inn på hostelet tenkte jeg å sove litt ettersom det hadde blitt lite av det på natta, men jeg våkna av meg selv igjen etter kun kort tid.

Bushtailed Rock Wallaby

Søndagen var jeg på Taronga zoo for et siste farvel med kenguruer og koalaer, men det var egentlig mye mer av andre dyr enn av kenguruer og koalaer så det kunne jeg visst spart meg. Taronga zoo anbefales altså ikke, det var bare en typisk dyrehage med små områder til dyra. Men jeg fikk nå brukt opp denne dagen også. På vei hjem til hostelet stoppa jeg å spiste på pizza hut. Omsider, nå har jeg hatt lyst på pizza hut pizza siden jeg kom ned her, og dette var første sjanse. Ble pizza buffet og spis og drikk så mye du vil så jeg spiste for omtrent ei uke, i allefall føltes det sånn når jeg gikk hjem.

Mandagen var jeg en tur nede i Darling Harbour og innom et permanent marked i byen. Jeg gikk amokk i en sokke bod og kom fra det med hele 6 par sokker med australsk motiv. Så var det på tide å sette nesa mot flyplassen og 27 timer på reise.

Farvel Sydney og Australia

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Bangkok og her akter jeg å være i 3 timer. Det er bare 1,5 igjen av dem nå da, resten er brukt opp på å leite etter en plass som selger vann uten at man blir blakk og som aksepterer enten australske dollar eller mitt visakort. Det var nemlig ikke så enkelt, men fikk meg da noe vann før jeg tørsta ihjel. Også var det en tulling (les meg) som insisterte på å pakke all sjokoladen i innsjekkings baggasjen. Hva er det for tull da? Så nå er det snart klart for 10 timer flytur til Stockholm, nye 3 timer på en flyplass også en times flytur hjem til Gardemoen

10 - 12 timer seinere:
Flyturen fra Bankok til Stockholm var i grunn ganske behagelig. Fikk hele 3 seter for meg selv så det var jo nesten som å sove i en seng. I Stockholm støtte jeg på problemer med flaska med Bundaberg Rom som jeg har kjøpt med meg til mamma'n min. Selv om posen var forsegla så kan den ikke tas med gjennom sikkerheten ved transfer så lenge den ikke er kjøpt innafor EU, så jeg måtte pakke om håndbaggasjen min og gå ut å sjekke den inn. Men men det gikk jo fint det, da fikk jeg jo brukt opp store deler av de 3 timene jeg har her på Arlanda også. Nå er det en halv time til flyet mitt går og 1 time til Oslo også er jehg HJEMME!!! :-D

Torsdag 3. juni var det opp kl 5 om morgenen og avgårde på tur. Turen er en 3 dagres rocktour booka gjennom Greyhound Australia.

Dagens hovedattraksjon er Kings Canyon hvor vi tar oss en liten avslappende gåtur på ca 3,5 time. Vi gikk opp til toppen og rundt hele Kings Canyon. På veien fikk vi fortalt forskjellige ting om planter og dyr som lever i ørkenområdet her. Og om hvordan det hele ble til sånn det ser ut i dag.

Om sommeren er det utrolig varmt i dette området og vegetasjonen har forskjellige måter å takle dette på. Eucalyptustrær har evnen til å velge bort deler av seg selv. Når det regner og er gode forhold så skyter de nye skudd og lager nte greiner osv, men hvis det kommer en lang tørkeperiode så kan de velge å kutte ut næringstilførsel til enkelte greiner så de dør og resten av treet overlever.

Meg i Kings Canyon

Det er også et tre som har et hvitt pudder på seg. Dette virker som en slags solkrem. Aboriginerene brukte dette for å beskytte seg mot sola når de av en eller annen grunn MÅTTE oppholde seg i sola over tid på veldig varme dager.

En liten fyr vi kom over på vandringa i Kings Canyon, en Gekko. Denne gekko arten kan til en viss grad skifte farge med omgivelsene.

Nede på slettene finner vi trær som har veldig tynne greiner, og bladene peker nedover. Dette er for å unngå sola, ikke som andre trær som sprer bladene sine mest mulig for å suge til seg mest mulig sollys. Treet i seg selv er smalt ved bakken og sprer seg ut i en stor vifte. Dette gjør at når det regner kan de fange mest mulig regn pga den store overflata på toppen og lede dette vannet ned stammene til røttene, sånn at de får mest mulig vann.

På vandringa vår var vi også på besøk i Edens hage, som er en liten, fredelig vannkilde oppe i fjellene. Noen bada her, men jeg hadde ikke med meg badetøy og hadde hvitt undertøy på meg så det var jo litt upraktisk. Jeg fikk nøye meg med å stikke beina uti. Det var kaldt, men jeg har da bada i kaldere i Norge. Denne vannkilden går aldri tom, og i regntida kan den fylles opp ganske mye.

Nede i canyonen vokser det busker som ikke har endra seg på mange tusen år og som ikke kan gro andre plasser i dette området.

Denne dagen besto av MYE busskjøring. Etter Kings canyon var det på tide å sette nesa mot leirområdet og vi stoppa på veien for å samle ved til kveldens leirbål, når vi kom fram til leiren var det allerede mørkt så det ble avlessing av ved og swags i mørket. Vi lagde mat over bålet og satt på våre sammenrulla swags å spiste og skravla.
Det ble ganske tidlg kveld med tanke på at vi skal opp før sola i morgen. Swags er i grunn ganske smart. Det er et liggeunderlag med et "teppe" over som er vanntett så det hindrer soveposen i å bli våt av dugg i tillegg til at den hjelper på varmen. Det blir ganske kaldt i øskenen om natta. vi hadde nede i 3 grader og seinere på vinteren blir det kaldere.

Fredag morgen ble vi vekket av Felix (guiden vår) som sa god morgen og satte fram frokosten. Australsk frokost er like dårlig som vanlig med hvitt brød og syltetøy som aldri har sett et bær eller en frukt, men om man bare spiser mange nok skiver så holder det da ei stund. Etter frokost satte vi nesa i retning nasjonalparken rundt Uluru (ayers rock). Men selve Uluru fikk vente litt til. Vi så den på avstand, men dagens første mål var Kata Tjuta (The Olgas), hvor vi nok en gang tusla en tur på en 3-4 timer.

Dette området har hellige steder for Aboriginske menn. I aboriginerene sin kultur er menn og kvinner likeverdige, men de har forskjellige oppgaver og forskjellige hellige steder. Kvinner er ikke tillat på mennenes helige steder og de veit ingenting om hva som foregår der, og omvendt for menn på kvinnene sine hellige steder. Kunnskapen rundt Kata Tjuta er så hellig at den ikke deles med andre enn innvia menn. Sermoniene som foregikk her var blant annet innvielsen av unge gutter til menn i stammen.

Vi fikk også høre om bruken av Oker. Dette er et fargestoff som finnes i naturen. Blanda med vann blir det sterke gode farger som aboriginerene brukte som kroppsmaling under ritualene sine.

Videre fra Kata Tjuta gikk veien til et kultursenter der vi spiste lunsj og hadde en time til å kikke oss rundt. Det var ikke lov å ta bilder her. Kultursenteret var en plass med en masse info om aboriginerkultur og "the dreamtime" som er ganske essensielt i deres spirituelle liv. Dreamtime historiene forteller hvordan området ble skapt av forfedrene, hvordan man skal ta vare på naturen, hvor man finner vann og mat. De forteller om hvordan man skal oppføre seg og er aboriginerene sine lover. De historiene som deles med oss høres veldig ut som eventyr. Det er forenkla versjoner som fortelles til barn opp gjennom oppveksten, men etter som de vokser opp og blir innvia i stammen får de også større og større del av hoistoriene og dermed større og større ansvar for kunnskapen og for forvaltninga av naturen.

Dette var en annen kar vi møtte på slutten av vår vandring i Kata Tjuta.

Senteret hadde også informasjon om hvorfor man ikke skal klatre på Uluru eller ta med seg steiner som souvernierer. Uluru i seg selv er hellig for aboriginerene og det er ern dreantime story om en av forfedrene som klatra opp på Uluru, veien han tok er den eneste veien det går ann å klatre opp på Uluru og ved å klatre tramper man på alt som er hellig og på hele grunnlaget for aboriginerene sin eksistens. Man ville ikke klatra på en kirke eller på en moske, så hvorfor klatre på Uluru? De klatrer sjelden på Uluru selv, det er bare utvalgte menn som får lov å klatre opp der under ritualer som krever det.

Koala i solnedgangen over Uluru

Etter denne lille informasjons samlinga gikk vi på en liten avndring langs bunnen av Uluru. "the mala walk". Vi gikk her forbi steder med hulemalerier og hellige steder for ritualer.

Etter dette satte vi nesa i retning solnedgangen for å se Uluru skifte farge. Vi spiste middag mens vi så på solnedgangen.

Kvelden så ganske lik ut som gårsdagen. Denne gangen overnatta vi i en organisert camp, dette fordi det ikke er lov å campe for seg selv i nasjonalparken. Vi hadde vår egen lille plass og sov på bakken rundt leirbålet som sist natt, bortsett fra at denne gangen var bålet i ei tønne for å ta vare på brannsikkerheten.

Morgenen etter var det bare å krype ut av swagene og sette seg i bussen for å rekke soloppgangen.

I motsetning til alle de andre turopperatørene reiste vi til samme plass som der vi så solnedgangen i går. De andre drar til den andre siden og får det samme fargeskiftet som kvelden før, men i motsatt rekkefølge. Vi fikk se sola gå opp over Uluru, et helt annet syn enn gårsdagen når sola gikk ned bak oss og kasta forskjellig lys på Uluru. Vi spiste frokost her i soloppgangen.

Herfra satte vi nesa mot Uluru igjen for å enten klatre eller gå rundt. Alle valgte heldigvis å gå rundt. Dette var en flat tur, men jeg var i grunn mye mer sliten etter denne turen enn etter de kupperte turene de andre dagene. Sikkert delvis fordi dette var den tredje dagen med lange gåturer.

Halvveis rundt tok det siste batterisettet mitt kvelden, så ikke så mange bilder fra denne turen.
Uluru har en merkelig faktor ved seg. Vanligvis så er stripene i sandstein vannrette, men på Uluru er de loddrette. Dette fordi det vi ser av Uluru kun er toppen av en kjempestor stein som står på høykant.

Rundt basen av Uluru er det mange hellige steder for aboriginerene. Disse får vi ikke lov å ta bilde av. Det er to grunner for dette. For det første mener aboriginerene at om man tar bilde av noe så tar man med seg deler av sjela til det man tar bilde av. Den andre grunnen er fordi, som jeg sa i går, så er det forskjellige steder for menn og kvinner og det motsatte kjønn har ikke lov å se disse hellige stedene. Om vi tar bilder og publiserer disse så kan det hende at bildene finner veien til en aboriginer som ikke burde sett dem, og som da ufrivillig bryter aboriginerene sine lover rundt hellige steder.

På vei tilbake til Alice springs stoppa vi et par steder. Vi så en stor innenlands saltvannskilde og vi stoppa på en kamelfarm der vi kunne få sitte på en kamel en rundet rundt en paddock. heldigvis hadde de batterier for salg på denne plassen så da var det liv i kameraet mitt igjen.

På kvelden møttes de som ville til middag på the rock bar. Jeg var der en liten stund, men tusla hjem for å sove ganske raskt.

Søndagen hadde jeg hele dagen i Alice Springs. Dette er en ganske liten plass, men jeg tusla en runde rundt i byen og fikk med meg noen souvernirer hjem. Også var jeg innom en reptil park.

Her hørte jeg på en masse info om reptiler og fikk holde noen lizards og en slange.
Er det noen som veit hvordan man ser forskjell på en lizard og en slange? Nei det er ikke beina, for ikke alle lizards som har bein. Og nei heller ikke tunga, for lizards kan også ha kløyvd tunge. Men det lizards har som ikke en slange har er................ ører....

Australia har mange giftige slanger, men tennene er veldig små så om man har bukse og sko på seg så er det ytterst liten sjans for at tennene skal finne veien gjennom selv om man skulle være uheldig å bli bitt. De fleste pyton slanger har noen striper på siden av munnen så det ser ut som vi kan se tennene dens. Pytons er ikke giftig, så om du kommer over en slange der du kan se "tennene" er den garantert ikke giftig.

Så det var alt for denne gang. I kveld setter jeg nesa retning Darwin. På veien opp der er første stopp Tennant Creek.

Coober Pedy er en liten landsby mellom Adelaide og Alice springs, den naturlige plassen å stoppe for å bryte reisa mellom disse to stedene. De kaller seg selv verdens opal hovedstad. Stedet er bygget opp rundt opalvirksomheten og alle butikkene i byen bortsett fra supermarkedet selger opaler. Det her var en skikkelig kul plass. Jeg bodde på "Radeka's downunder doguot motel and backpackers". Dette er et hostel under bakken. Når de først begynte med opal gruvedrift her gravde arbeiderene ut huler under bakken for å bo i. Det er ganske praktisk i grunn, det er en stabil temperatur på 23-25 grader året rundt. 50-60% av Coober Pedys befolkning bor under bakken.

Dette er gangen utenfor rommet på hostelet.

Hadde bare et døgn på denne plassen. Ankom kl 6 om morgenen og sov noen timer. Selv om det på en måte ble to netter så betalte jeg bare for en fordi det var innenfor 24 timer, det er noe som ikke skjer mange andre plasser.

Coober Pedy

Var i kikka meg litt om i hovedgata i byen og tusla ned i en gammel gruve som er blitt gjort om til informasjonssenter. De driver fortsatt å leiter etter opaler i området her. På ettermiddagen var jeg på en guida tur arrangert av hostelet. Guiden vår var oporinnelig fra Hellas, men har bodd i Coober Pedy mesteparten av livet. Han var ganske så pratsom, det vrika som han kjente alle, både døde og levende, i byen og at han kunne litt om det meste. Sikkert en god egenskap å ha som turguide.

Den første plassen vi var på turen var på en kirkegård. Denne kirkegården er multikulturell og alle i byen begraves her samme hvilken tro de har. Vi så tre muslimske graver på kirkegården. I motsettning til de andre gravene som alle var på rad og rekke som vi er vant til i Norge, så var disse på skrå, de vender mot Mekka.
Guiden vår viste oss noen graver og hadde mange historier. Grava på bildet tilhører en gruvearbeider, som var mye på sykehus før han døde. Siste gangen han var ute kjøpte han tønna som nå står på grava hans. Den var full av øl, og han ville at alle som var i begravelsen skulle få en øl på hans regning. Det endte visst med at det ble en gjeng gruvearbeidere som ble igjen å drakk opp resten når de andre hadde gått.

Den andre plassen vi var, var en kirke under bakken. Som alle andre undergrunnshus var den gravd ut og for å hindre støv har de lakkert steinen med klarlakk. Elektrisiteten er godt gjemp, de har krafsa ut groper i veggene og taket og støpt dem igjen med sement malt i samme farge som den naturlige steinen.

Vi kjørte forbi en 18 hulls golfbane og mange opalfelt. Gravinga blir i dag gjort med bor og en gedigen "støvsuger" som suger opp stein og støv.

Vi fikk ikke lov å gå ut av bussen i nærheten av hullene, de har visst hatt litt for mange ulykker med folk som ramler ned 30 meter til bunnen av hullene. Vi fikk komme ut en annen plass da å leite etter opaler på egenhånd rundt bussen. Vi fant noen også. Bittesmå.

Orginalt ble Opalen oppdaga av en 14 år gammel gutt ved navn William, som var i området sammen med faren sin. Et annet stort opalfunn var gjort av en aboriginerdame som snudde en stein på leiting etter mat. Coober Pedy er forsåvidt et aboriginsk ord som betyr hvit mann i hull.

Vi var også å besøkte hjemmet til Crocodile Harry som var en kjent figur i Coober Pedy. Han likte damer med store pupper og for å dømme etter innholdet i boligen hans så hadde han draget på dem også. Hele undergrunns boligens hans var dekket av hilsner fra forskjellige folk, og i taket hang det undertøy med hilsner fra forskjellige jenter som hadde vært innom i kortere eller lengre perioder. Han var også en kunstnerisk sjel så vi så også en masse rariteter laget av skrapmetall, og malerier rett på veggen i huset hans.

Shitatorium, for alle oss andre også kaldt DO...

For ca 150 millioner år sida hang Australia sammen med antarktis og det var et digert innlandshav over 1/3 av landet. Bildet viser bunnen av havet. På en sommerdag kan det bli oppi 70 grader på disse slettene, det er for varmt også for ville dyr som bor i området så klippeveggene er fulle av hull som er gravd ut av kenguruer, rever og wallabier for å søke skygge. Dette er en del av et området kaldt "the breakaways". Vi fikk se mer av dette området. Blandt annet "the two dogs" eller "salt and pepper rocks", som er det hvite ordet på steinformasjonen.
Moon plains var en annen plass vi så på vei tilbake til Coober Pedy. Det er store sletter som ligner veldig på landskapet på månen, Flere filmer med sener fra månen er filma her. Coober Pedy har også andre plasser som har vært brukt til filming. blandt annet huset til turguiden vår.

"the two dogs" Klippene kan se ut som to sittende hunder om man ser dem i en spsiel vinkel og har litt fantasi.

Det siste vi så på vei tilbake var "the dog fence". Dette er verdens lengste gjerde og det er dobbelt så langt som den kinesiske mur. Det strekker seg over tre stater (NSW, QLD og VIC) og er bygget for å holde dingoene ute av saueregionen. På sørsida av gjerdet er det saueområdet og på nordsiada er det kvegområde og dingo område.

Så kl 6 i morges satt jeg nesa nordover. Dagbuss denne gangen. Og endelig begynner det å bli varmere igjen. T-skjortevær i sola på dagen i allefall. Ettersom vi nærma oss Alice Springs begynte terrenget å bli litt mer kuppert.

Så hva har skjedd siden sist nå? litt lite å skrive om på gården. Har jo som de fleste veit bestemt meg for å dra hjem, så på 2 uker må jeg nå bruke opp 8000 km på busspasset mitt.

Men i allefall kalvinga starta 16. mai og innen jeg dro hadde vi ca 10 kalver. Fikk ikke komme så nær under kalvinga, så dette er det nærmeste bildet jeg har. Måtte dra ut et par kalver, den ene kom bak fram.

vi hadde ei ku med melkefeber en av de siste dagene jeg var der. hun har fått calsium rett i blodet og bildet er et forsøk på å få henne på beina så hun kan bli bedre. Det fungerte ikke.

bilen vi bruker til gjerding.
Mye av tida mellom melkingene har gått til å bygge et nytt gjerde. alt skal være 100% rett, så det kan jo ta sin tid. Men fikk skryt for traktorkjøring da, vanligvis blir han visst sprø når jentene skal kjørte traktoren langs gjerdet mens han banker ned stolpene.

ferdig gjerde

foring av ungdyr i Peterborough, de kommer løpende etter bilen når vi kjører inn. Dette bildet er tatt fra lasteplanet på bilen.

de to hereford oksene som går sammen med sinkyra

Så nå har jeg altså dratt fra gården og har 8000 km med buss forran meg.
Lørdagen ble jeg kjørt inn til Warrnambool. tok toget til footscray som er i utkanten av melbourne for å hoppe på greyhound bussen der. Men det viste seg at ingen visste hvor den gikk fra så jeg ble sendt inn til Shoutern Cross for å ta den derfra. Det var da etter å ha sitti 4 timer på stasjonen i Footscray fordi det ikke var noen plass å oppbevare baggasjen.

10 timer på nattbuss tok meg til Adelaide hvor jeg brukte dagen på å tusle rundt i byen. Heldigvis var det gratis bagasje oppbevaring på hostelet. Så var på et gatemarked å spiste popcorn med noe søtt på, ganske godt. Også var jeg innom Tandanya som er et kunst galleri for aboriginer kunst. Her fikk jeg også se en film om aboriginerene. Den handla om dagens aboriginere som prøver å holde på sine tradisjoner i et nytt samfunn. De i filmen brukte en del redskaper som har blitt innført med europeerene, som bil og båt og fiskestang, men de levde fortsatt av å ta vare på naturen.

Har bare noen få bilder fra Adelaide. Det er ikek så spennende åta bilde av bygater lissom, de er ofte ganske like uansett hvilken by de kommer fra. Men disse grisene var plassert midt i hovedgata her.

Seinere på dagen var jeg på innvandringsmuseet. Temaet her var innvasjonen av Australia. POm hvem som kom, hva de dreiv med osv. Også en del om hvilken virkning dette hadde på aboriginerene.
Deres kultur er jo å dele på det man har og ført trodde de at de hvite som kom bare skulle være her midlertidig, så de hjalp dem med forskjellige ting. men etterhvert ble det jo klart at de var kommet for å bli og det var ikke en god ting for aboriginerene. Historien er mye den samme som med annen urbefolkning f. eks i USA.
De hvite som kom til Australia var mest briter som kom for å skape en bedre framtid for seg selv. Noen hadde penger nok til å kjøpe land, andre måtte jobbe for de som hadde land. Det kom mye single jenter fra Irland, de jobba for de rike i byene og noen reiste ut i bushen for å jobbe der. Det kom også en liten andel av folk fra skandinavia helt i begynnelsen av innvandringa.

Så nå er spørsmålet hvor herfra? sånn i store trekk skal jeg påå til alice springs og Uluru. Også skulel jeg gjerne vært tilbake i Canberra 10. juni, da er det nemlig scandance øving og jeg vil minne dem på å komem til Nordlek i 2012. Men jeg har litt vel lite tid til å gjøre det så har ikek helt bestemt meg ennå. Et annet alternativ er å reise helt opp til Darwin også fly ned til sydney, men da får jeg ikke brukt opp hele kilometerpasset og det koster over 1000 kr å fly. Så har ikke helt bestemt meg ennå. Har booka alt opp til alice springs og en tredagers tur til Uluru, men må ha litt mer tid å tenke på hva jeg skal etter det.

ja også har jeg registrert bloggen hos Reiseblogg2010 da

Sånn bortsett fra de reisende kuene, hva har skjedd siden sist?
Forrige uke tok vi ned et gammelt gjerde og forberedt på å sette opp et nytt. Ganske greit å bruke traktor til å snurre opp piggtråd og dra opp gamle gjerdepåler. En formiddag var vi ute med motorsag for å ta ned noen greiner som er i veien for det nye gjerdet.

Høst i Australia

Jeg har også fått tilgang på bil så jeg kan kjøre rundt omkring. Kom meg helt inn til Warrnambool og tilbake på feil side av veien. Det er egentlig ikke så vanskelig å kjøre på den sida, er bare veikryss som kan være litt trøblete, i allefall når det er flere filer i hver retning. Men alle kryssa i Warrnambool har lysregulering, så jeg får tid til å tenke ovber hvor jeg faktisk skal. Også har jeg tilbrakt en hel kveld i en kirke... Lørdag 8.mai var det nemlig dans i den Anglosaksiske kirken i Warrnambool, så jeg dro dit for å danse skotsk dans. Det var en haug med gamle folk og dansene, som vanligvis går ganske fort, gikk saaaaaaaaaaaaaaaaaaaakte. men det var artig da og det kan godt hende jeg finner på å gjøre det igjen, de danser der hver lørdag nemlig.

Her bor Toby, men han er ikke hjemme akkurat nå, han er ute å jager kuer.

Jeg tror alt i denne byen foregår i den anglosaksiske kirken. Var på meditasjonskurs der på onsdag, de møtes hver onsdag så det er vel en fare for at jeg skal dit igjen.

Var jo på surfecamp i begynnelsen av reisa mi, men det er jo nesten like artig med leiresurfing på lasteplanet på bilen vi bruker å fôre med

her bor jeg, eller det vil si jeg sover i et rom i tilknytning til garasjen, men her er huset i allefall.

Noen forskjeller i forhold til vanlig praksis på norske mjølkebruk har jeg jo lagt merke til. Først vi vasker ikke jura før vi setter på maskinene. Før brukte de å spyle jura og vaske med hånda, men naturlig nok har han finni ut at det sprer bakterier og det blir dermed værre enn å ikke vaske.
Også får alle kuene penicilin mot jurbetennelse FØR de har fått det. Altså vi behandler alle når vi slutter å melke dem.

I dag har jeg fri, så jeg er på ekspedisjon. Har vært langs Great Ocean road fra Nullawarre til Port Campbell. Mye fine steder å se.
Great Ocean Road er altså en vei langs kysten fra Warrnambool til Geloong, rett utafor Melbourne, men jeg får ikke lov å kjøre så langt med bilen jeg låner så jeg dro som sagt til Port Campbell.

Bay of islands. Disse steinformasjonene er bygget opp og forma av havet de siste 10 - 20 mill åra.

The Grotto. Dette var et stort krater, dette bildet er tatt fra bunnen av det og gjennom en "tunell" ut mot havet. Krateret er gravd ut av myrvann og forma av havet.

London Bridge has fallen down. En gang var dette en sammenhengende bro og man kunne gå ut på den. Men i Januar 1990 datt den ene delen ned. Ingen ble skada, men to mennesker ble stranda ute på den nylagde øya.

Altså de her vær kommentarene er vanskelig å sette. skal jeg sette den dagen jeg legger inn innlegget, eller et sammendrag av når innleggene handler om? eller bare den beste dagen eller noe?